______________________________
Vurdering: ★★★★★★
Bjarte Breiteig
Tanker om foredrag
Jeg har lest novellen ”Stockholm” tidligere og likte den veldig godt. Vi fikk i dag besøk av Bjarte. Møte med han var veldig spesielt. En kjent novelleforfatter kommer til oss og forteller om sine erfaringer med novelleskriving. Viktigste å huske på er at en må la alle tanker spinne. Han hadde en gang tenkt å skrive om to kompiser som skulle på fotballkamp. Ved å prøve på nytt og på nytt, kuttet han ut forskjellige deler. Hele novellen endte med far og sønn, som ikke dro på fotballkamp. Han beholdt derimot replikker og reaksjoner mellom kompisene. Dette ender da med at far og sønn snakker og oppfører seg som kompiser mot hverandre. Selvfølgelig vil det komme mye tanker fra leseren ut i fra slik, og det kan ligge dype tanker og fortid skjult i novellen.
For å skape en bra novelle, er det viktig å lage et rom for tanker og egne innspill fra leseren. ”Alle historier bør være som et isfjell”, ble det sagt. Et isfjell er ti ganger så stort under vann, der det ikke er synlig, samme med noveller. Det er mye som ikke blir sagt eller nevnt i fortellingen, som leseren selv må tenke ut. Dette gir helt forskjellige illusjoner og tanker om hvordan miljø og personer ser ut, fra person til person. Personlig, synes jeg dette var utrolig interessant, og det fikk meg til å starte skriving selv. Det å finne ting i tekster en leser og skriver, og tørre å grave litt. Vi fikk høre Bjarte lese novellen ”Folk har begynt å banke på” som handlet om to personer som skulle ha fest. Nå skal jeg ikke fortelle eksakt hvordan novellen er og hva den handler om. Interessant og spennende kan den godt beskrives som. Jeg fikk egne tanker om fortid, fremtid, tidsrom, utseende til personene og hvordan miljøet de lever i er. Novellen derimot, forteller bare litt om en bestemt hendelse som kun var over et tidsrom på noen få timer. Resten må en tenke seg selv.

I teksten ”arven fra antikken” tas det opp flere elementer fra både den romerske og greske tidsalderen som går igjen i dagens samfunn. ”Den mest påfallende arven fra antikken er nok språket og ordene.” Denne setningen er tatt ut fra teksten og viser ved første øyekast at språket og kulturen vår, stammer fra nettopp denne tidsalderen. Europeiske språk som fransk, spansk, italiensk osv m.m. har utviklet seg fra latin. Dessuten har latinsk og gresk blitt brukt mye som kirkespråk vitenskap. Demokrati og republikk er, uten at vi tenker over det, en arv fra antikken. Disse to begrepene har i dag et helt annet innhold enn for to tusen år siden, mens tanken er den samme. Norge er et land der demokrati er det aktuelle. Folk har stemmerett og kan si akkurat hva de mener, noe som godt kan brukes som inspirasjon for videre lære om antikken.
Under klassisismen på 1700-tallet ble kunst og litteratur fra antikken nærmest kopiert. På 1800-tallet mente jurister i Europa at romerretten var mer moderne enn den jussen som samtidig ble brukt. Moderne kunstnere og arkitekter henter inspirasjon fra forskjellige elementer fra antikken. Greske tenkere som Platon og Aristoteles la grunnlaget for filosofi og naturvitenskap. Gresk diktning og teater har og hatt stor betydning for både lyrikk og scenekunst i den vestlige verden. Alt dette har i meget stor grad blitt forbilder og inspirasjon i nåtiden, noe jeg personlig kun har positive tanker om. Kultur og kunst er ikke av størst interesse hos meg, selv om det i denne sammenheng stammer fra gresk og romersk antikk. Innen det militære derimot kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har over gjennomsnittlig interesse. Militære ledere henter inspirasjoner og skaper forbilder fra nettopp romertiden og romerske hærførere. Vestlige hærer deles den dag i dag inn i enheter som tilsvarer inndelingen i de gamle romerske hærstyrkene.
Største forskjellen som faktisk bør holde seg slik som den er i dag, er at greske og romerske samfunn hadde det til felles at de holdt slaver, noe vi ikke gjør. Slavene hadde samtidig stor betydning for produksjon og økonomi. Dette er nok noe en bør tenke over når man søker inspirasjon i antikken og leter etter likheter og ulikheter mellom nåtid og fortid. Selv om antikke samfunn kan virke imponerende og fungerer som forbilder og inspirasjon, bør en merke seg at nådeløs konkurranse og stor mangel på medfølelse ovenfor svake var den største faktoren som preget det antikke samfunnet.
Kilder:
Tidslinjer påbygging s. 30-31